Wednesday, May 18, 2011

"Hip hip hooooraaaaayyy! Thats how they say it in Norway!" "Ehm,... No it's not..."

En god innsats om ikke annet!

Jeg har nå feiret min første 17.mai i Amerika, nærmere bestemt i Chrlotte NC.
Vi søkte litt rundt og etter mye frem og tilbake og håpløse søkeresultat fant vi frem til "Norsk Carolina" *knis*

"Javel?" Sa Kristine skeptisk da Brad fortalte henne den store nyheten om funnet av 17.Maifeiring. Ikke nok med at navnekombinasjonen var noe merkelig, men det skal da sies at etter å ha bodd her i 8 måneder så har jeg jo da klart å få med meg at det ikke er flust med nordmenn i området "lexington og omegn".
Vi kjøpte billetter til 10 daaallaaazz per hue og tenkte ikke så voldsomt mye mer på det de neste dagene. MEN etter som dagene går og den o'store dagen nærmer seg, facebook invitasjoner om events i norge strømmer inn og kristine begynner å bli en smule emosjonell over at hun ikke er i norge, begynner spekulasjonene.

Hva er det egentlig vi har meldt oss på?
Dette VET vi:

*Det feires på en søndag, altså den 15. Mai.
*NorskCarolina er en del av et større netverk som heter "Sons of Norway".
*De hadde en feiring i fjor.
*De har "møter" hver 3. søndag i måneden.

Dette SPEKULERER vi i:

*Kommer det til å være noen somhelst normenn der som fakta er født og oppvokst i Norge?
*Vil jeg bli møtt av 4 personer som sitter i en gammel sofa og drikker sur kaffe og spiser tørr brunost? (Spekulert i samarbeid med frk. Beck)
*Vil  disse 4 personene ha noen annen tilknytning til Norge annet enn at deres tipp oldefar kom fra Norge til usa for 100 år siden, (eller var det Sverige? mye mulig de ikke husker....)
*På den positive siden vil det uansett bli en normann der om vi dukker opp. (Og en amerikaner med et noe tynt men funksjonært Norskvokabulær).
*Hva skal man ha på seg? Bunad i 30 varme? Løsningen på den var forsåvidt enkel siden min kjære bunad befinner seg i en oppbevaringspose i skapet i gangen til ho mor i Moss. (Og som frk. Beck så pent sa det: Er det bare du som er norsk der, så slipper du iallefall å se ut som en "budeie".)
*Vi tar på "17.Mai kjolen"! Den grelle kjolen i rødt hvitt og blått alle fniser av på carl johan!

Dette ble OPPLEVELSEN:

*Første jeg ser er en bunad!
*Det andre jeg ser er folk!
*Masse norske flagg og ikke minstt "Sons of Norway "fane""!
*En overivrig amerkaner i hjemmesnekra bunad tar tak i meg og sier at hun mååå introdusere meg for de andre normennene!
*Jeg hører norsk og ser flere bunader!
*Som om ikke det var nok ble det servert norske pølser i brød med idun sennep og sprøløk. Sistnevnte med svensk etikett fra ikea, men who cares!)
*Nasjonalsang!
-Her starter man i beste usa-patriot stil med den (hold fast) amerikanske nasjonalsangen. (uhm.... feirer vi ikke Norge? Vel vel... vi er jo i usa, så den får gå...)
-Ja vi elsker! Tårene triller og jeg har aldri vært så glad for å synge nasjonalsangen vår! 
-Canadas nasjonalsang??? HUH????? Hvor mange nasjonalsanger skal vi synge da?? Også canadas.... Kristine er en smule forvirret, men igjen who cares??
*HVAL marsipansjokolade!!!!
*Tog... MED fane og stort flagg i spissen. Riktignok ikke noen konge eller hornmusikk, men den samme overivrige amerikaneren i hjemmesnekret bunad som stod for mesteparten av tittelen i dette innlegget. *knis*
*Bilder? Jaddaaaaa:)

All the kids and everybody in bunad! Hva gjør da gubben i "NORGE" t-sjorte på bildet? hmmmm...
Matcings;) 
Lover ikke gull og grønne skoger, men for all del, ta en titt på web-siden;)

Det her var fakta noe tøft. En kar hadde foredrag. Hans mor var fra Trondheim osv. Men dette flagget er visst ett som ble flydd over dammen under 2 verdenskrig:) Hipp hurra!

Hva heter du? Jeg freeesha opp min lapp med litt bløtkakeflagg sendt fra norge av ho mor:D
 Selve 17.Mai dro jeg tilbake til Charlotte, (alene... på interstaten... i 2 timer...en vei... *stolt*) og hadde lunch med de Norske jentene fra feiringen på Søndag. Tror vi ble totalt 8 stk! Utrolig gøy og hyggelig å dele erfaringe og "snakke litt dritt" om amerikanerene;)

Da jeg kom hjem ble jeg møtt med det norske flagget på stuebordet og en glisende amerikaner i sofaen som sa "Grattolereh med søttenmajj foor deeeii!"

Med dette takker jeg for meg og sier på gjensyn godtfolk;)

Dine