"Hip hip hooooraaaaayyy! Thats how they say it in Norway!" "Ehm,... No it's not..."

En god innsats om ikke annet!

Jeg har nå feiret min første 17.mai i Amerika, nærmere bestemt i Chrlotte NC.
Vi søkte litt rundt og etter mye frem og tilbake og håpløse søkeresultat fant vi frem til "Norsk Carolina" *knis*

"Javel?" Sa Kristine skeptisk da Brad fortalte henne den store nyheten om funnet av 17.Maifeiring. Ikke nok med at navnekombinasjonen var noe merkelig, men det skal da sies at etter å ha bodd her i 8 måneder så har jeg jo da klart å få med meg at det ikke er flust med nordmenn i området "lexington og omegn".
Vi kjøpte billetter til 10 daaallaaazz per hue og tenkte ikke så voldsomt mye mer på det de neste dagene. MEN etter som dagene går og den o'store dagen nærmer seg, facebook invitasjoner om events i norge strømmer inn og kristine begynner å bli en smule emosjonell over at hun ikke er i norge, begynner spekulasjonene.

Hva er det egentlig vi har meldt oss på?
Dette VET vi:

*Det feires på en søndag, altså den 15. Mai.
*NorskCarolina er en del av et større netverk som heter "Sons of Norway".
*De hadde en feiring i fjor.
*De har "møter" hver 3. søndag i måneden.

Dette SPEKULERER vi i:

*Kommer det til å være noen somhelst normenn der som fakta er født og oppvokst i Norge?
*Vil jeg bli møtt av 4 personer som sitter i en gammel sofa og drikker sur kaffe og spiser tørr brunost? (Spekulert i samarbeid med frk. Beck)
*Vil  disse 4 personene ha noen annen tilknytning til Norge annet enn at deres tipp oldefar kom fra Norge til usa for 100 år siden, (eller var det Sverige? mye mulig de ikke husker....)
*På den positive siden vil det uansett bli en normann der om vi dukker opp. (Og en amerikaner med et noe tynt men funksjonært Norskvokabulær).
*Hva skal man ha på seg? Bunad i 30 varme? Løsningen på den var forsåvidt enkel siden min kjære bunad befinner seg i en oppbevaringspose i skapet i gangen til ho mor i Moss. (Og som frk. Beck så pent sa det: Er det bare du som er norsk der, så slipper du iallefall å se ut som en "budeie".)
*Vi tar på "17.Mai kjolen"! Den grelle kjolen i rødt hvitt og blått alle fniser av på carl johan!

Dette ble OPPLEVELSEN:

*Første jeg ser er en bunad!
*Det andre jeg ser er folk!
*Masse norske flagg og ikke minstt "Sons of Norway "fane""!
*En overivrig amerkaner i hjemmesnekra bunad tar tak i meg og sier at hun mååå introdusere meg for de andre normennene!
*Jeg hører norsk og ser flere bunader!
*Som om ikke det var nok ble det servert norske pølser i brød med idun sennep og sprøløk. Sistnevnte med svensk etikett fra ikea, men who cares!)
*Nasjonalsang!
-Her starter man i beste usa-patriot stil med den (hold fast) amerikanske nasjonalsangen. (uhm.... feirer vi ikke Norge? Vel vel... vi er jo i usa, så den får gå...)
-Ja vi elsker! Tårene triller og jeg har aldri vært så glad for å synge nasjonalsangen vår! 
-Canadas nasjonalsang??? HUH????? Hvor mange nasjonalsanger skal vi synge da?? Også canadas.... Kristine er en smule forvirret, men igjen who cares??
*HVAL marsipansjokolade!!!!
*Tog... MED fane og stort flagg i spissen. Riktignok ikke noen konge eller hornmusikk, men den samme overivrige amerikaneren i hjemmesnekret bunad som stod for mesteparten av tittelen i dette innlegget. *knis*
*Bilder? Jaddaaaaa:)

All the kids and everybody in bunad! Hva gjør da gubben i "NORGE" t-sjorte på bildet? hmmmm...

Matcings;)

 

Lover ikke gull og grønne skoger, men for all del, ta en titt på web-siden;)

Det her var fakta noe tøft. En kar hadde foredrag. Hans mor var fra Trondheim osv. Men dette flagget er visst ett som ble flydd over dammen under 2 verdenskrig:) Hipp hurra!

Hva heter du? Jeg freeesha opp min lapp med litt bløtkakeflagg sendt fra norge av ho mor:D

 Selve 17.Mai dro jeg tilbake til Charlotte, (alene... på interstaten... i 2 timer...en vei... *stolt*) og hadde lunch med de Norske jentene fra feiringen på Søndag. Tror vi ble totalt 8 stk! Utrolig gøy og hyggelig å dele erfaringe og "snakke litt dritt" om amerikanerene;)

Da jeg kom hjem ble jeg møtt med det norske flagget på stuebordet og en glisende amerikaner i sofaen som sa "Grattolereh med søttenmajj foor deeeii!"

Med dette takker jeg for meg og sier på gjensyn godtfolk;)

Dine

"Call 911 if something happens to me..."

....sa min kjære etter å ha vekket meg klokken tre på natten.
Så selv i en litt små groggy forvirret tilstand så spør man jo hva f*** skjer??? So it goes....:

"Nødlysene på bilen blinker. Noen må ha slått de på, og vi har ikke brukt bilen idag, det må være noen der ute"

"Hvorfor ville noen bryte opp bilen vår og skrudd på nødblinken for???"

"Jeg aner ikke, men da vi flyttet hit sa søsteren min at det hadde vært mye biltyveri i området!"

"Det her begynner og bli litt creepy.... Så du noen der ute?"

"Nei, men jeg tenkte gå ut å se og skru av de j**** lysa."

"Shit, det her er ekkelt.... vær forsiktig da!"

"Jeg tar med meg golfkølla! Jeg har tenkt å sette en her inne på soverommet også, bare sånn i tilfelle liksom..."

Små sjokkert og forvirret og freaka ut så lusket jeg etter gubben da for evt. å ringe disse 911 folkene om han skulle bli overfalt av bilspøkelset.

Han kommer tilbake, ingen spor av innbrudd i bilen og han fikk skrudd av lysene.

Det tok tid før jeg fikk sove igjen den kvelden. Vi pønsket ut paranoide teorier om hva som hadde skjedd og hvem i allverden som hadde skrudd på nødlysene midt på natten.

Neste morgen når jeg skal ut og kjøre til trening er jeg jo da livredd for at bilen skal eksplodere når jeg vrir om tenningen. Brad tilbød seg å starte den for meg, men om bilen eksploderer så vil ikke jeg sitte her i Amerika alene med en eksplodert mann... Såh! Jeg lister meg ut på morgenkvisten i beste detektivstil, låser opp bilen med en småshaky hånd, setter meg inn og så går det sakte men sikkert opp for meg hvem bilspøkelse er!

Spent nå... haha! Vår kjære "TomTom" hadde bestemt seg for å lufte seg litt, dvs at GPS'en vår hadde ramlet ned på nødblinkknappen!

Med et flårete glis om kjeften setter jeg Mr. TomTom tilbake, denne gangen ikke sentrert eksakt over nødblinkeren, og kjører fornøyd til trening med den viten at jeg har "Defeated the car ghost".

"Something old, something new, something borrowed, something blue!"

Da var dama gift og har mer eller mindre alle mulige "kitchen supplies" som er mulig å finne:) Null skapplass igjen på mitt herlige burgunder/rosa kjøkken! "Heaven, I'm in heaven" (legg till litt entusiastisk melodi på sistnevnte..)

Dagen ble fantastisk! Med hele 14 normenn flydd over atlanteren ble det en uforglemmelig feiring som varte 5 dager til ende. Jeg kan med trygghet si at det har aldri vært så mange normenn i lille Lexington SC på en gang.

Jeg husker ikke så mye fra selve vielsen annet enn at jeg forsøkte å holde meg selv fra å kollapse på kirkegulvet. "pust iiiinn pust uuuuuut, puuuuuuuhhhhhh, puuuuuuuuuhh". Før jeg visste ordet av det så hadde vi sagt "I do" og fikk lov til å kysse hverandre.
Etter en god del filmruller og tårevåte øyekroker gikk turen til "Mitchell House" til mottagelsen.

Litt kake må man ha!

Så kom mandag. Det betyr avreise for samtlige Normenn. Ikke nok med at mandagen kom, men snøen kom også denne mandagen. "Freak out!" Som sagt tidligere så stopper alt opp når det kommer litt snø av den enkle grunn at ingen har vinterdekk for 2 dager snø hvert skuddår. SÅH, ikke er de forberedt for snø, ikke kan de kjøre på snø, og ikke kan de gå noe sted heller. Resultat: Enkelte flyplasser stenges, alle skoler stenges, folk hamstrer i matbutikkene og holder seg innendørs til den stakkars snøen har smeltet bort sammen med et par stusselig snømenn.
Dog med noen forsinkelser kom norboerne seg trygt hjem over atlanteren.

Med alle normenn ute av hus og by, er det nå tid for vår O'store bryllupsreise! Fordi amerikanske myndigheter nekter meg å forlate landet før alle papirer og nye papirmøller med søknader er godkjent og ferdig, ble vi pent nødt til å dra til et sted på "Øya aka USA".
Vi endte opp med å dra opp i fjellene i Tennessee til et lite sted som het "Pigeon Forge". Vi bodde i en hytte, ironisk nok med navn "The Skinny Dip Inn". Hytta holdt det den lovte og bød på utendørs "hot tub", innendørs svømmebasseng og et hjerteformet "jacuzzi" på soverommet (!!!) Biljardbord på hemsen og for å toppe det hele, en Miss PacMan maskin med over 200 gamle 8-bit spill! Herlig!

"Pigeon Forge" var ikke nødvendigvis verdens navle, så etter vår første frokost på et noe "stuck in the 80's" pannekake sted, fant vi fort veien til "Gatlinburg" som ligger en 20 minutters kjøretur unna.

Pannekake til frokost må man ha!

Gatlinburg hadde litt mere å by på enn bjørner og pannekaker, men hovedatraksjonen var et par museum og sist men ikke minst T-shirt sjapper.

Etter å ha sittet i store stoler, bli spådd av Zoltar og tittet på Johnny Cash's gitar dro vi fra "the skinny dip inn" og "Pigeon Forge" til Asheville, NC.
Asheville var saker! Trolig den beste byen jeg har besøkt på en god stund. Angivelig den mest liberale og europeiske byen i sørstatene. Vi bodde hos en kompis som var på elgjakt i New Mexico og hadde vår beste hummermiddag noensinne. Vi hoppet også innom "The Biltmore House" en "liten" residens i "hooden" :P

Vinhage? Ja takk.

En aldri så liten spisestue...

Huset ble bygget av en amerikansk riking i 1895 ved navn Biltmore.. Det er per i dag USA's største hjem. Biltmores slektninger eier visst herligheta og dukker opp i ny og ne for å ri på hestene sine på den lille eiendommen på 32,374,851 kvadrat. Huset i seg selv er på hele 16,257 kvadrat og inneholder 250 rom, 65 ildsteder (peis) innendørs bowlingbane, svømmebasseng og 34 soverom. Bowlinbanen var igrunn ganske "lættis". Den var da selvfølgelig ikke automatisk så de måtte ha tjenere som stod på enden og sendte ballene tilbake og satte opp kjeglene igjen...

Noen øl ble det jo da også.....

Østeriske GOLZAR-BIER ble tilslutt favoritten på grunn av den sinnsykt lekre grønne jakka...

Vel hjemme etter et par alkohyler på puben skrudde vi på tven og ble møtt av denne fyren her... Seriøst den mest freaky fyren som har hatt sitt eget tv-program...

De nygifte er nå vel hjemme i Lexington SC takker jeg for seg. Dud over her hilser sikkert også....

På gjensyn!

Dine