Så selv i en litt små groggy forvirret tilstand så spør man jo hva f*** skjer??? So it goes....:
"Nødlysene på bilen blinker. Noen må ha slått de på, og vi har ikke brukt bilen idag, det må være noen der ute"
"Hvorfor ville noen bryte opp bilen vår og skrudd på nødblinken for???"
"Jeg aner ikke, men da vi flyttet hit sa søsteren min at det hadde vært mye biltyveri i området!"
"Det her begynner og bli litt creepy.... Så du noen der ute?"
"Nei, men jeg tenkte gå ut å se og skru av de j**** lysa."
"Shit, det her er ekkelt.... vær forsiktig da!"
"Jeg tar med meg golfkølla! Jeg har tenkt å sette en her inne på soverommet også, bare sånn i tilfelle liksom..."
Små sjokkert og forvirret og freaka ut så lusket jeg etter gubben da for evt. å ringe disse 911 folkene om han skulle bli overfalt av bilspøkelset.
Han kommer tilbake, ingen spor av innbrudd i bilen og han fikk skrudd av lysene.
Det tok tid før jeg fikk sove igjen den kvelden. Vi pønsket ut paranoide teorier om hva som hadde skjedd og hvem i allverden som hadde skrudd på nødlysene midt på natten.
Neste morgen når jeg skal ut og kjøre til trening er jeg jo da livredd for at bilen skal eksplodere når jeg vrir om tenningen. Brad tilbød seg å starte den for meg, men om bilen eksploderer så vil ikke jeg sitte her i Amerika alene med en eksplodert mann... Såh! Jeg lister meg ut på morgenkvisten i beste detektivstil, låser opp bilen med en småshaky hånd, setter meg inn og så går det sakte men sikkert opp for meg hvem bilspøkelse er!
Spent nå... haha! Vår kjære "TomTom" hadde bestemt seg for å lufte seg litt, dvs at GPS'en vår hadde ramlet ned på nødblinkknappen!
Med et flårete glis om kjeften setter jeg Mr. TomTom tilbake, denne gangen ikke sentrert eksakt over nødblinkeren, og kjører fornøyd til trening med den viten at jeg har "Defeated the car ghost".
